En av klientene våre kontaktet oss etter å ha opplevd et mareritt: Kriminelle hadde påført han en gjeld på 1,5 millioner kroner i forbindelse med ID-tyveri og grov svindel. I 2010 brukte de falske ID papirer for å opprette et enkeltmannsforetak i hans navn. Enhetsregisteret i Brønnøysund aksepterte søknaden, og siden mannen hadde god kredittverdighet vurderte de også foretaket kredittverdig.
Svindelen i byggebransjen
De kriminelle benyttet det falske foretaket til å etablere kundeforhold hos en rekke leverandører i byggebransjen. Blant annet innen elektro, byggevarer, betong og stillasutleie. Varer ble fritt utlevert, uten at leverandørene sjekket ID på de som faktisk mottok varene. De falske aktørene opprettet e-postadresser og en mengde telefonnummer til foretaket, og registrerte de på seg selv, og ikke innehaver. Slik var det var lett å plassere bestillinger uten noen reell kobling til vår klient.
Inkassokrav og varsel fra Namsmannen
Etter en tid begynte mannen å motta inkassovarsler og meldinger fra Namsmannen via Altinn. Siden de kriminelle hadde oppgitt en annen adresse enn den reelle, tok det lang tid før kravene faktisk nådde ham. Da han omsider forsto omfanget, anmeldte han saken til Oslo politidistrikt for både Identitetstyveri og svindel. Politiet henla dessverre saken. Klienten klaget på saken til Statsadvokaten, men de opprettholdt henleggelsen. Klienten varslet også Folkeregisteret om identitetstyveriet.
Etterforskning og oppklaring av identitetstyveri
Etter at Klienten kontaktet oss, kom vi raskt i gang med etterforskningen. Vi fikk tak i dokumentasjon på at de kriminelle hadde hentet ut byggevarer fra byggevarehus på Kløfta, Jessheim og Dal. Det var flere personer som tok ut varer og tjenester på firmet, og de hadde også tatt ut varer på hele Østlandet i forskjellige bransjer. Flere av stedene avkrevde ingen ID når de leverte ut varer. Dette gjorde at vi ikke hadde rett identitet på de som hentet varene. Men det vi fikk tak i var registreringsnummer på kjøretøy og hengere. Og dette gjorde at vi kom videre.
Spaning
Vi satte i gang spaning, og på en byggeplass i Rælingen i Akershus avdekket vi et omfattende svart arbeid. Her leverte godtroende leverandører alt fra elektrikere, leiebiler, byggevarer og betongleveranser.
Vi avdekket et kriminelt miljø innen byggebransjen som stod bak svindelen. Dette bestod hovedsaklig av personer fra Romania og Bosnia. De drev svart arbeid og organiserte seg på en måte som gjorde det enkelt å unndra seg ansvar.
Oppklaring
Vi samarbeidet tett med Oslo-politiet i denne saken, og fikk opplysninger om et navngitt foretak som allerede var under politietterforskning. De samme personene også benyttet seg også av dette firmaet. Politiet foretok pågripelser, og Oslo tingrett slo foretaket ble senere konkurs.
Identitetstyveri ga over 20 saker og 1,5 millioner i gjeld
På det høyeste var summen svindlerne hadde påført mannen på rundt 1,5 millioner kroner, fordelt på ca. 20 saker. Vi i Privatetterforsker THH Con AS bisto ham i halvannet år. Forliksrådet ga mannen enten medhold, eller så trakk motparten sakene i flere tilfeller. Til tross for at han ble frikjent i sak etter sak, utviste mange leverandører ingen vilje til å frafalle kravene før de hadde prøvd seg via inkasso og Namsmannen.
Hvorfor gikk det så galt?
- Manglende ID-kontroll: Leverandørene kontrollerte ikke hvem som faktisk hentet ut varene.
- Falske kontaktopplysninger: De kriminelle benyttet falsk e-post og telefonnummer for å bestille varer.
- Feil adresse: Vår klient mottok ikke inkassovarsler og krav i tide fordi avsender brukte en adresse registrert av svindlerne.
Ingen erstatningsordning for Identitetstyveri
I motsetning til voldsoffererstatning finnes det ingen offentlig ordning som dekker tap for ofre for ID-svindel. For mange kan egen forsikring være eneste håp, forutsatt at man har en polise som dekker ID-tyveri. Dette er et åpenbart hull i systemet, da uskyldige personer rammes av digital kriminalitet, med store økonomiske konsekvenser.
Ansvar
Dette er et viktig poeng for huseiere å være oppmerksomme på. Når man ansetter håndverkere eller andre fagfolk til oppussing, bygging eller vedlikehold, kan man i noen tilfeller påta seg et arbeidsgiveransvar. Dette innebærer at man må sørge for at arbeidsforholdene er trygge og at helse, miljø og sikkerhet (HMS) er ivaretatt på en forsvarlig måte.
Arbeidsgiveransvaret innebærer blant annet at du må sørge for at arbeidstakerne har nødvendige verktøy og utstyr, at de følger gjeldende HMS-regler, og at de er godt informert om eventuelle farer på arbeidsplassen. Dersom noe skulle gå galt, kan det få juridiske og økonomiske konsekvenser, som du nevner. Dette kan innebære både straff for brudd på arbeidsmiljøloven og erstatning til skadelidte, dersom det kan påvises at du ikke har overholdt ditt ansvar.
For å unngå slike risikoer er det viktig å gjøre grundige avtaler med entreprenører og håndverkere på forhånd. Det kan være lurt å:
1. Bekrefte at de har nødvendige forsikringer – Som ansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring.
2. Sjekke at de følger HMS-kravene – Dette kan inkludere å forsikre seg om at de har et system for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
3. Ha skriftlige avtaler – Sørg for at arbeidsavtalen klart beskriver hvem som har ansvar for hva, og hva som skjer dersom noe går galt.
Det er alltid en god idé å sette seg godt inn i hva dette ansvaret innebærer for å sikre både trygghet for
Oppsummering: En varslet katastrofe
Denne historien viser hvordan identitetssvindel kan få alvorlige følger for enkeltpersoner hvis leverandører eller banker ikke tar seg tid til grundig ID-kontroll. Mannen sto plutselig ansvarlig for varer han aldri hadde bestilt eller mottatt. Takket være vedvarende juridisk bistand og oppklaring i forliksrådene, slapp han til slutt unna kravene – men ikke uten store personlige belastninger.
Har du mistanke om misbruk av personopplysninger eller ønsker en grundig undersøkelse av lignende forhold?
Tips for å unngå Identitetstyveri
- Vær forsiktig med personlig informasjon: Ikke del fødselsnummer eller kopi av legitimasjon med ukjente.
- Kontroller offentlige registre: Sjekk jevnlig Altinn og Folkeregisteret for å se om noen har opprettet foretak i ditt navn.
- Bruk BankID forsvarlig: Aldri oppgi BankID-koder eller passord til andre.
- Reager raskt på uvanlige fakturaer: Dersom du får regninger eller inkassokrav du ikke kjenner til, ta umiddelbart kontakt med leverandøren og vurder politianmeldelse.
Med riktig forebygging og rask reaksjon kan du unngå store økonomiske og personlige påkjenninger. Rammes du likevel, er det viktig at du søker profesjonell hjelp så tidlig som mulig.
